Fagprøve helsefagarbeider slik lykkes du

Å ta fagbrev som helsefagarbeider gir trygghet i arbeidslivet og åpner dører til flere jobber og videre utdanning. Mange opplever likevel fagprøven som et stort og litt uoversiktlig mål. Hva kreves, hvordan forberede seg, og hva skiller de som består på første forsøk?

Kort forklart består fagprøve helsefagarbeider av en teoretisk del (skriftlig eksamen) og en praktisk del som gjennomføres i en virksomhet. For å bestå må kandidaten vise både faglig kunnskap, etisk refleksjon og praktiske ferdigheter i arbeid med pasienter og brukere.

Nedenfor finner du en enkel og grundig gjennomgang av hva fagprøven innebærer, hvordan den gjennomføres for ulike grupper og hvilke forberedelser som faktisk gjør en forskjell.

Hva fagprøve helsefagarbeider består av

Fagprøven skal vise at kandidaten kan jobbe selvstendig, forsvarlig og profesjonelt i helsetjenesten. Den bygger på læreplanene i helse- og oppvekstfag vg1 og helsearbeiderfag vg2.

Kjernen i fagprøven er tre områder:

1. Helsefremmende og forebyggende arbeid
2. Kommunikasjon, samhandling og etikk
3. Yrkesutøvelse, pasientsikkerhet og ansvar

I praksis betyr dette at kandidaten må:

– Planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere pleie og omsorg for én eller flere brukere
– Utføre grunnleggende sykepleieferdigheter, for eksempel hjelp til personlig hygiene, mobilisering, ernæring og observasjon
– Arbeide etter gjeldende lover, forskrifter, faglige retningslinjer og etiske prinsipper
– Kommunisere tydelig og respektfullt med pasienter, pårørende og kolleger
– Vise forståelse for smittevern, hygiene og pasientsikkerhet
– Dokumentere arbeidet skriftlig på en strukturert måte

Den praktiske fagprøven er vanligvis delt inn i fire faser: planlegging, gjennomføring, egenvurdering og samtale med sensorene. I hver fase vurderes både faglig nivå, refleksjon og evne til å begrunne valg.

Den teoretiske delen gjennomføres som en skriftlig eksamen (privatisteksamen). Denne prøven tester om kandidaten har oversikt over teori, begreper, sammenhenger og sentrale krav i faget. Mange undervurderer teorien, men sterk teori gjør også den praktiske delen enklere, fordi det blir lettere å begrunne handlinger og valg.

Forskjell mellom praksiskandidater og lærlinger

Veien frem til fagprøven varierer noe, avhengig av om personen er praksiskandidat eller lærling.

Praksiskandidater:

– Har minst fem års relevant praksis fra helse- og omsorgssektoren
– Trenger ikke dokumentert praksis for å gå opp til den teoretiske eksamen
– Må dokumentere minst fem års godkjent praksis for å meldes opp til den praktiske fagprøven
– Får godkjent praksis av fylkeskommunen der de bor

For praksiskandidater er ofte erfaringen med brukere og pasienter god, mens teorien kan oppleves som tyngre. Mange har jobbet i årevis, men har lite formell skolering i læreplanmål, begreper og strukturert fagkunnskap. En målrettet og tilpasset teorietrening kan derfor være avgjørende.

Lærlinger:

– Har tatt helse- og oppvekstfag vg1 og helsearbeiderfag vg2 i skole
– Går videre i en lærekontrakt, vanligvis over to år
– Må bestå eksamen i hvert fag på vg1 og vg2 i tillegg til teoretisk og praktisk fagprøve

For lærlinger ligger ofte teorien ferskere, men de kan mangle bred praksiserfaring med komplekse situasjoner, selvstendig arbeid og helhetlig ansvar. Her blir god veiledning i praksis og bevisst trening på selvstendighet viktig.

Begge grupper vurderes etter samme kompetansemål i fagprøven. Sensorene ser ikke bare etter hva kandidaten gjør, men også hvorfor og hvordan. Evnen til å forklare faglige valg og reflektere rundt etikk, kommunikasjon og pasientsikkerhet får stor betydning for resultatet.

Hvordan forberede seg målrettet til fagprøven

For å lykkes er det nyttig å tenke på forberedelsene i tre spor: teori, praksis og struktur.

Teori:

– Gå gjennom læreplanmålene for vg1 helse- og oppvekstfag og vg2 helsearbeiderfag
– Jobb spesielt med temaene helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling, etikk, hygiene, pasientsikkerhet og yrkesutøvelse
– Øv på å skrive korte, presise faglige begrunnelser for eksempel hvorfor et bestemt tiltak velges for en pasient
– Løs tidligere eksamensoppgaver, gjerne under tidspress, for å trene på eksamensformen

Praksis:

– Be om varierte oppgaver på jobb eller i praksis, ikke bare rutineoppgaver
– Øv på helhetlig ansvar for én bruker: planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering
– Tren på å observere pasienters tilstand og rapportere klart til sykepleier eller annen ansvarlig
– Be om faglige tilbakemeldinger fra kolleger på kommunikasjon, samarbeid og faglig utførelse

Struktur og mental forberedelse:

– Lag en realistisk les- og øvingsplan som går over flere måneder
– Del store tema opp i mindre deler som er enklere å håndtere
– Skriv stikkord til hvordan du vil løse typiske pasientsituasjoner
– Tenk gjennom hvordan du vil reagere hvis noe går galt under fagprøven, og hvordan du kan rette opp på en rolig og faglig måte

En viktig del av forberedelsene er å bli trygg på selve prøveformen. Mange blir mer nervøse enn de trenger fordi de ikke vet hva som venter. Å sette seg godt inn i strukturen på fagprøven, og hva sensorene faktisk vurderer, gir ro og kontroll.

For mange kandidater gjør et strukturert teorikurs en stor forskjell. Et godt kurs kombinerer:

– Undervisning som følger læreplanene for vg1 og vg2
– Klare forklaringer av fagbegreper og sammenhenger
– Digitale ressurser og forelesninger som kan ses om igjen ved behov
– Trening på oppgaver som ligner teoridelen av fagprøven

Et eksempel på en aktør som tilbyr slike løp over to semester, med digitalt klasserom, nettressurser og fokus på både eksamen og fagprøve, er Kompetansesenter og bedriftshjelp as. For kandidater som ønsker en mer strukturert vei frem mot fagbrev, kan det være nyttig å se nærmere på tilbudet deres på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.